Lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven).


Se lov 3 juli 1992 nr. 97 § 6 første ledd. Jfr. lov 10 feb 1967. Tittelen endret ved lov 8 mars 1996 nr. 12.
§ 1. Lovens generelle virkeområde
       Denne loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan regnes i loven ethvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
       Loven gjelder for Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen.
       Loven gjelder ikke saker som behandles etter rettspleielovene.
       Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget. Regler om dokumentoffentlighet for disse organene fastsettes ved særskilte lovbestemmelser eller plenarvedtak av Stortinget.
       For retten til å kreve miljøinformasjon gjelder i tillegg miljøinformasjonsloven og produktkontrollloven.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995), 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1259), 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431).
§ 2. Lovens hovedregel
       Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.
       Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det samme gjelder journal og lignende register og møtekart til folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter.
       Forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 25 sep 1992 nr. 107, 22 jan 1993 nr. 26, 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1259).
§ 3. Lovens dokumentbegrep
       Forvaltningens saksdokumenter er dokumenter som er utferdiget av et forvaltningsorgan, og dokumenter som er kommet inn til eller lagt frem for et slikt organ. Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.
       Et dokument regnes som utferdiget når det er avsendt, eller om dette ikke skjer, når saken er ferdigbehandlet av forvaltningsorganet.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 april 2001 iflg. res. 2 mars 2001 nr. 179), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
§ 4. Utsatt offentlighet i særlige tilfelle
       Vedkommende forvaltningsorgan kan bestemme at det i en bestemt sak først skal gjelde offentlighet fra et senere tidspunkt i saksforberedelsen enn hva som følger av § 3, såfremt de da foreliggende dokumenter antas å gi et direkte misvisende bilde av saken og at offentlighet derfor kan skade åpenbare samfunnsmessige eller private interesser.
       For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, gjelder offentlighet først når saken er mottatt i Stortinget eller Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 annet ledd.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 14 jan 2005 nr. 6.
§ 5. Unntak for interne dokumenter
       Dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin interne saksforberedelse kan unntas fra offentlighet.
       Det samme gjelder dokument for et organs interne saksforberedelse som er utarbeidet
a. av et underordnet organ
b. av særlige rådgivere eller sakkyndige
c. av et departement til bruk i et annet departement.

Unntaket omfatter også dokument som gjelder innhenting av slikt dokument. Det omfatter ikke dokument innhentet som ledd i den alminnelige høringsbehandling av lover, forskrifter eller lignende generelle saker.
       Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, lov 25 sep 1992 nr. 107 (som endret fjerde ledd, skal være tredje ledd - i kraft 1 jan 1993), 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1259).
§ 5a. Unntak for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt
       Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov er unntatt fra offentlighet.
       Dokumentet for øvrig er offentlig, når ikke disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold. Dokument påført lovlig beskyttelsesgrad kan unntas i sin helhet.
Tilføyd ved lov 11 juni 1982 nr. 47.
§ 6. Unntak på grunn av dokumentets innhold
       Følgende dokumenter kan unntas fra offentlighet:
1) Dokument som inneholder opplysninger som om de ble kjent, ville kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner
2) Dokument hvor unntak er påkrevd
a) av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av statens, kommunens eller vedkommende organs økonomi-, lønns- eller personalforvaltning
b) av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av økonomiske rammeavtaler med næringslivet
c) fordi offentlighet ville motvirke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak eller andre nødvendige pålegg eller forbud, eller medføre fare for at de ikke kan gjennomføres
3) Statsrådets protokoller
4) Dokument i sak om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste. Unntaket gjelder ikke søkerliste. Søkerliste skal settes opp snarest etter søknadsfristens utløp og skal foruten søkernes navn inneholde deres alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det skal framgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har.
5) Anmeldelse, rapport og annet dokument om lovovertredelse
6) Besvarelse til eksamen eller lignende prøve samt innlevert utkast til konkurranse e l
7) Dokument utarbeidet av et departement i forbindelse med de årlige statsbudsjetter eller langtidsbudsjetter.
8) Personbilde inntatt i et personregister. Som personregister regnes registre, fortegnelser m.m. der personbilder er lagret systematisk slik at den enkelte personens bilde kan finnes igjen.
9) Dokument som inneholder opplysninger innhentet ved vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking.

       Når et saksdokument er unntatt fra offentlighet, kan hele saken unntas fra offentlighet dersom de øvrige saksdokumenter ville gi et åpenbart misvisende bilde av saken og offentlighet kan skade samfunnsmessige eller private interesser.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 22 jan 1993 nr. 26, 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1259).
§ 6a. Opplysninger hvor unntak er påkrevd fordi offentlighet ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger, kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder opplysninger hvor unntak er påkrevd fordi offentlighet ville lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse.
       Dokumentet for øvrig er offentlig, når ikke disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold.
Tilføyd ved lov 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1259), endret ved lov 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431).
§ 7. Offentlighet på grunn av den tid som er gått m m
       Kongen kan treffe avgjørelse om at dokument som går inn under § 6, skal være offentlig når det på grunn av den forløpne tid eller av andre årsaker er åpenbart at de hensyn som har begrunnet unntak fra offentlighet, ikke lenger er til stede.
       Er sakens dokumenter innlevert til offentlig arkiv, treffes avgjørelsen av dettes sjef.
Endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47.
§ 8. Hvordan dokument gjøres kjent
       Forvaltningsorganet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvorledes et dokument skal gjøres kjent for den som har begjært innsyn, og skal i rimelig utstrekning etter anmodning gi avskrift, utskrift eller kopi av dokument.
       Har den som har begjært innsyn krav på å få se deler av et dokument, kan disse gis ved utdrag.
       Avskrifter, utskrifter og kopier skal gis vederlagsfritt. Kongen kan likevel gi forskrifter om betaling for avskrift, utskrifter eller kopier. Kongen kan også gi forskrift om betaling for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 17 des 1982 nr. 86, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995).
§ 9. Saksbehandling og klage
       Begjæring om innsyn etter § 2 annet ledd skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
       Avslår forvaltningsorganet en begjæring etter § 2 annet ledd, skal det vise til den bestemmelse som er grunnlag for avslaget, og opplyse om klageadgangen og klagefristen. Er grunnlaget for avslaget lovens § 5 a, skal forvaltningsorganet også vise til den eller de bestemmelsene som er grunnlag for taushetsplikten.
       Den som har fått avslag på en begjæring om innsyn, kan påklage avslaget til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold. I tilknytning til klagebehandlingen kan klageorganet bestemme at dokumentet skal gjøres kjent helt eller delvis i samsvar med § 2 tredje ledd. Når Kongen er klageinstans, kan bare spørsmålet om det er adgang til å unnta dokumentet fra offentlighet, påklages.
       Kongen kan gi bestemmelser om hvilke myndigheter som på de forskjellige saksområder skal kunne treffe avgjørelser etter denne paragrafen.
       For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven kap VI om klage så langt de passer.
Endret ved lover 11 juni 1982 nr. 47, 22 jan 1993 nr. 26, 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997).
§ 10. Samtykke til å legge fram dokumenter
       Gjelder begjæringen et dokument som inneholder opplysning undergitt taushetsplikt, jf § 5 a, og denne taushetsplikten faller bort ved samtykke fra den som har krav på taushet, skal begjæringen på anmodning forelegges vedkommende til uttalelse med en passende frist. Svarer vedkommende ikke, regnes dette som nektelse av samtykke.
Endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47.
§ 11. Forskrifter til loven
       Kongen kan gi nødvendige forskrifter om gjennomføring av loven, herunder regler om hvilke saksområder eller dokumenter som etter bestemmelsene i §§ 5, 5a og 6 kan unntas offentlighet. Han kan også gi forskrift om hva som i tvilstilfelle skal regnes som forvaltningsorgan. Han kan videre gi forskrift som innebærer at visse private rettssubjekter skal likestilles med forvaltningsorgan etter loven.
       På saksområder der det overveiende antall dokumenter vil kunne unntas fra offentlighet etter reglene i §§ 5, 5a og 6, kan Kongen ved forskrift bestemme at alle skal kunne unntas. Slik forskrift kan bare gis når særlig tungtveiende grunner taler for det.
Endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47, 8 mars 1985 nr. 10.
§ 12. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Han kan bestemme at loven skal tre i kraft etter hvert på nærmere angitte forvaltningsområder.
§ 13. Loven får ikke anvendelse på dokumenter som er opprettet eller utferdiget av eller som er innkommet til eller lagt fram for et offentlig organ før lovens ikrafttredelse.